(Foto: Propaganda)
”Et lite stykke Norge”, debatten NRK tapte
Av Erling Borgen
”Et lite stykke Norge”, diskuteres og vises fortsatt i ulik sammenheng. Filmen er denne sommeren vist både på leirene til Changemaker og Redd Barnas Ungdom (Press).
I september ble den vist for 100 internasjonale deltagere på et kurs i regi av det norske Fredskorpset. Filmen vises også på Globaliseringsfestivalen i Oslo i oktober.
Samtidig diskuteres den stadig i media. Den norske utgaven av ”Le Monde Diplomatique”, har laget en tre siders gjennomgang av striden rundt dokumentaren og slår fast at dette var en debatt som NRK tapte.
Det er en naturlig konklusjon. Da NRKs Faktasjef, Lars Kristiansen, konkluderte med at NRK ikke ville sende dokumentaren, var hovedbegrunnelsen at den var i strid med Pressens Vær Varsom Plakat.
Nå er filmen vist to ganger på TV2 og sett av nesten 400 000 mennesker. Den er ikke klaget inn for Pressens faglige utvalg. Det er ikke avdekket en eneste feil i filmen. Ingen har krevd dementier og ingen har gått til injuriesøksmål.
Og for ordens skyld: Den versjonen som TV2 sendte, er i all hovedsak identisk med den filmen NRK nektet å vise. Alle våre hoved-avsløringer er med. Filmen ble kuttet ned syv minutter av reklamegrunner. Filmens segment om Aker/Kværner er til og med forsterket på grunn av materiale TV2 satt på. Det er gjort musikalske forandringer, og mindre redigeringsmessige og kommentarmessige endringer.
Alle endringene skjedde i mitt klippebord, uten diktat og i full forståelse mellom meg og TV2s redaksjonssjef, Odd Isungset.
Slikt ønsker ikke NRKs Faktasjef, Lars Kristiansen, å kommentere. Isteden har han nå i ettertid diktet opp en ny begrunnelse for ikke å ha vist filmen.
Den var ikke samfunnskritisk nok, mener Kristiansen. Den er en slapp ukritisk dokumentar, der våpenindustrien slipper for billig unna, er omkvedet.
Amnesty, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna er av stikk motsatt oppfatning. Dagsrevyen og NRKs radionyheter laget tre toppoppslag om avsløringene i dokumentaren.
Faktasjefens nye begrunnelse er et pinlig forsøk på å vri seg unna realitetene i denne saken.
I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv 29. august skriver Faktasjef Lars Kristiansen dette i et leserinlegg:
”Den undersøkende journalistikken er viktig for å sikre befolkningen innsyn og gjøre dem i stand til å utøve sine rettigheter som borgere i et demokrati. I NRK Fakta bringer den oss på barrikadene for ytringsfriheten hver dag, året rundt”.
Faktasjefen, som i leserinnlegget også brisker seg med sine ”etiske kjøreregler”, underslo for meg at ”Næringslivets Sikkerhetsråd”, der både politiets overvåkingstjeneste og den militære sikkerhetstjenesten er med, hadde sendt et brev til NRK, der det het at norske bedrifter ”er redde for at enkeltpersoner kan komme til skade hvis programmet medfører aggressive reaksjoner fra enkelte miljøer”.
Da Bergens Tidende offentliggjorde brevet fra Næringslivets Sikkerhetsråd, sa generalsekretær Per Edgar Kokkvold, at ”det er uråd å oppfatte innhaldet i dette brevet annleis enn som eit klart press mot NRK”
Dagen etter at dokumentaren var sendt på TV2, sendte NRKs Faktasjef en intern mail til mange NRK-sjefer. Mailen fremførte meget alvorlige påstander.
I sin mail skriver Kristiansen, som fremstiller seg selv som garantist for ytringsfriheten, to ganger at dokumentaren ikke er ”sannferdig”.
Han har fortsatt ikke klart å fortelle hva som er usannferdig.
Men det er avslutningen og hovedkonklusjonen i Faktasjefens mail til NRK-sjefene, som avslører hva denne saken egentlig handler om.
Kristiansen fra NRK skriver:
”Da gjenstår det at de han ber om intervju, ikke vet om det er journalisten eller fredsaktivisten
som spør”.
Jeg trodde ikke at, det i NRK-sammenheng, er galt at man har et samfunnsengasjement til fordel for fred.
Det finnes ingen objektiv journalistikk. Alle journalister, velger og velger bort.
Vi velger fokus, vi velger intervjuobjekter, vi velger noen problemstillinger, fremfor andre problemstillinger. Kristiansen er heller ikke objektiv.
I sitt 12 sider lange notat om ”Et lite stykke Norge”, sier Kristiansen at dokumentaren ikke var til å redde. Hans begrunnelse er subjektiv og politisk, og det er selvsagt hans fulle rett å ha andre samfunnsbetraktninger enn mine egne.
Filmen ”mistenkeliggjorde normalt arbeid på alliert base”, skrev Kristiansen. Da snakket han om Akers arbeid på Guantanamo-basen. Han er ganske alene i verden om å ha en slik vurdering av Guantanamo.
”Hvordan kan vi vite at dette er en fange og at han virkelig satt på Guantanamo”, spurte Kristiansen, og snakket om den fangen som nettopp hadde utgitt en 600 siders bok om sitt opphold på Guantanamo – og hvis foreldre var intervjuet i NRKs lørdagsrevy.
Kristiansen klager over at filmen ikke har ”tatt med kommentarer fra stortinget”. Han vet utmerket godt at vi har tryglet både forsvarsminister, utenriksminister, justisminister og statsminister fra den forrige regjeringen om å la seg intervjue i filmen. De har alle nektet.
Med ”Et lite stykke Norge” var håpet å starte en debatt om norske våpen på avveie og om norsk våpenpolitikk. Viktige og seriøse organisasjoner som Amnesty International, Kirkens Nødhjelp, Changemaker, Norsk Folkehjelp, Forum og Redd Barna (Press) har deltatt i en slik debatt etter dokumentarens avsløringer. Politikerne, med ett unntak, har vært tause.
Det er simpelt at faktasjef Kristiansen bruker politiker-tausheten mot oss. Men det er selvsagt ikke noe forbud mot å stikke hodet i sanden og dikte opp sin egen virkelighet.
Faktasjef Kristiansen er i sin fulle rett til å nekte sendetid for dokumentarer. Han har også makt til å mene, at journalister som har et samfunnsengasjement for fredssaken, ikke bør få presentere sin journalistikk på NRK. Men han bør være ærlig nok til å innrømme at det er det som er begrunnelsen.
”Et lite stykke Norge”. var dokumentar nummer en i en trilogi om det uskyldige Norge. Opptakene til de to neste filmene er begynt. Serien var opprinnelig finansiert av Fritt Ord, Norsk Filmfond og NRK. Jeg hadde visningsrettsavtale med NRK.
Etter at Kristiansen sa at den første filmen i denne serien var usann, og samtidig kategorisk slo fast at de to neste filmene skulle detaljstyres av ham selv, ble det umulig for oss å fortsette NRK-samarbeidet om de neste to filmene.
I dag lages filmene på fritt journalistisk grunnlag. Fritt Ord og Norsk Filmfond har gått inn og erstattet det beløpet NRK skulle skyte inn i de to neste dokumentarene. Så får vi se senere hvor de blir sendt. Det er ikke sikkert at Kristiansen er sjef når filmene er ferdige.
Fritt Ord og Norsk Filmfond har begge sagt at de bevilger penger til frie dokumentarer, laget av frie stemmer, og ikke til en statsfinansiert kanal som skal detaljstyre uavhengige produsenter.
Jeg har lyst til å avslutte med å sitere journalisten, Robert Fisk, mannen som avslørte at det var en Hellfire-rakett israelske soldater skjøt inn i en ambulanse i Libanon i l996. Det året Dyno på Hurumlandet fikk monopol på å levere høyeksplosiver til samtlige Hellfire-raketter som produseres i verden. Det er en av avsløringene i ”Et lite stykke Norge”.
Fisk sier at den beste definisjonen på det å være journalist er denne:
”Å utfordre autoritet, all autoritet. Spesielt når myndigheter og politikere drar oss inn i krig. Når de har bestemt at de vil drepe, og andre må dø”.
.
