Nyheter

Last Updated: 25.november 2009

DAGBLADETS
PENTAGON-JOURNALISTIKK

Dagbladet har kjørt en slags kampanje for å finne feil i min
nye bok, ”Fredsnasjonens hemmeligheter”. Jeg imponert over at Dagbladet har
latt to journalister arbeide i snart to uker med å jaktepå feil i min bok.
Norsk bokhistorie kjenner vel knapt tilsvarende investeringer i korrekturlesning.

Samme dag som boken ble publisert, skrev

VG en leder der det het at jeg er ikke hadde noen troverdighet, at jeg bedriver «lyssky skrivekunst» og står bak

«tarvelige» beskyldninger mot norske soldater i krig.

Dagbladets journalist, Kristoffer Egeberg, som er den ene av de to journalistene

som har jaktet på påståtte feil i min bok, stiller seg bak denne

karakteristikken av meg. På twitter skriver Egeberg: «Bra leder i VG papiri dag. Poengterer det vi har forsøkt å avdekke om Borgens 'journalistikk'.

Skulle ønske også vi brukte lederplass.»

Jeg anbefaler dessuten lesing av Egebergs egen hjemmeside, www,ikeg.org.
som har muntre historier om norske krigshelter som vi både har hørt om og
kanskje ikke hørt om. Her kan vi videre lese om amerikanske jagerfly og om at
det er “klart for laser på slagmarken”.

”Fredsnasjonens hemmeligheter” handler
om grove menneskerettighetsbrudd
på militære baser i Afghanistan og på Guantanamo. Den avslører norske bidrag i den såkalte
«kampen mot terror». Den retter et skarpt søkelys mot norske politikeres
medansvar, avslører Aker/Kværner på Guantanamo, diskuterer norsk våpenindustri
og Statoils aktiviteter i Irak. Den tar opp dypt moralske og politiske spørsmål
som det er viktig at Norge diskuterer. Ingen av Dagbladets «avsløringer» rokker
ved bokens innhold.

Istedenfor å
drive undersøkende journalistikk om viktige temaer velger avisens journalister å
arbeide som korrekturlesere. På den måten kan debatten vris og dreies fra det
viktige og over til det uvesentlige. Jeg har sett metodene bli brukt i USA: Der
kaller menneskerettighetsforkjempere gjerne slikt for «Pentagon-journalistikk».

Dagbladet har utarbeidet
en ”feil-liste”. Jeg har på grundig vis gått gjennom mine kilder og avisens
påstander og laget min egen liste.

Her er Dagbladet-journalistenes åtte
feil:

1:
Journalistene hevder at elitesoldatenes SSE-operasjoner (Sensitive Site
Exploitations) i Afghanistan ikke handler om å ta fiender, men om å
gjennomsøke et område man allerede har tatt kontroll over for å finne
dokumenter, elektroniske data og annet materiell fienden måtte ha etterlatt
seg.

Dette er
feil.

I boken
«U.S. Army Special Operations in Afghanistan» (2006), av U.S. Army Special
Operations Command, blir flere av SSE-operasjonene gjennomgått. På side 206
heter det: «Under nattrazziaene (…) ble det tatt flere fanger – og også våpen
og ammunisjon». På side 235 heter det at U.S. Central Command planla
SSE-operasjoner med blant annet var «jakt på (…) fiendtlig personell». På side
236 beskrives tre slike operasjoner: «Kampenheten tok ni al-Qaeda fanger.» I en
rapport fra det amerikanske justisdepartementet (2007) om kostnader knyttet til
kampen mot terror, står det dessuten: «FBIs taktiske team har deltatt sammen
med Forsvarsdepartementet i ’sensitive site exploitations’, der det ble lett
etter al-Qaeda personell og etterretningsopplysninger.»

Dagbladet gjør et billig poeng av at det i boken står at General Bantz J.
Craddock er øverste sjef for NATOs styrker i Europa. Han ble pensjonert 30.
juni i år, men var øverste sjef da dette kapittelet ble skrevet ferdig.
Journalistene underslår samtidig grunnen til at generalen omtales i boken. Det
er fordi han hadde hovedansvaret for driften av Guantanamo-fengslet i en
periode. Da Craddock beordret
tvangsmating av fanger som sultestreiket, fleipet han med fangenes desperate
situasjon. Han sa at fangene kunne velge farge på tuben som
ble benyttet under tvangsforingen. «De kan velge mellom gul, klar eller
lysebrun. De ﬂeste velger gul,» sa han. Tvangsforing er tortur.

3: Journalistene synes å mene at jeg ikke har rett til

å spørre om norske soldater og offiserer så eller kjente til overgrep på
Bagram-basen, fordi de historiene om tortur og mord jeg skriver om, ikke
skjedde mens de norske soldatene var der. Jeg ville vite, og ønsker fortsatt å
vite, hva norske deltakere i Afghanistan-krigen visste om overgrepene som er
dokumentert, og om de har protestert mot overgrepene etter hvert som hele verden har
blitt kjent med det som skjedde.

Den ubehagelige sannheten er at det er skjedd kontinuerlige overgrep
på de to basene. Jeg har aldri påstått at norske soldater selv gjennomførte
slike overgrep.

Norge deltar i Afghanistan-krigen på åttende året. Hvis Dagbladets
korrekturlesende journalister er interessert i virkelig journalistikk, kan de
granske situasjonen i Bagram-fengselet i dag. Der sitter det nå trolig så mange
som 600 fanger uten adgang til juridisk hjelp. Det er ukjent hvem fangene er,
hvor de kommer fra, hvorfor de er der og hvor lenge de har sittet i fengslet.
Den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen ACLU har gått til rettssak mot
Obama-regimet og bedt om å få innsyn i dokumenter som viser hvem Bagram-fangene
er. Dette fengslet regnes i dag som langt verre enn Guantanamo.

4: Dagbladet belærer meg om at det amerikanske SERE-programmet har
eksistert lenge. Jeg skjønner ikke hva slags feil journalistene her mener å
dokumentere. SERE-programmet er utviklet for å få soldater til å mestre stress.
Rekruttene lærer om tortur, utsettes for torturmetoder, blant annet vanntortur,
søvntortur og seksuell ydmykelse. Hovedpoenget i det jeg skriver, er at
psykologer og psykiatere har vært med på å utvikle torturmetoder til
SERE-programmet. Deretter er de samme metodene brukt i ulovlige torturavhør i
Afghanistan, Irak og på Guantanamo. Organisasjonen «Physicians for human
rights» (PHR) har protestert mot dette i et brev til den amerikanske
regjeringen.

5: Dagbladet kverulerer når de stiller spørsmålstegn
ved om USAs president Barack Obama også er sjef for NATOs soldater
(ISAF-styrken) og ikke bare de 68.000 amerikanske soldatene. ISAFs øverste
militære sjef er general Stanley McChrystal fra USA. Han er også øverste sjef
for de amerikanske styrkene (USFOR-A). Han utformerer instrukser for alle
soldatene i Afghanistan-krigen. Det er samme general som nå har bedt president
Obama om 40.000 nye soldater til Afghanistan-krigen.

6: Når det
gjelder den påståtte «feilen» om de norske minerydderne i Afghanistan, står jeg
fast på det jeg anfører i min bok: At forsvarsdepartementet fremstilte det som
om de norske minerydderne skulle hjelpe den afghanske sivilbefolkningen med å
fjerne miner i et plaget land. I den første pressemeldingen om mineryddingen
fra Forsvarsdepartementet (30/11-2001) blir det opplyst at Norge tilbyr «et
mindre antall eksplosivryddere» til «humanitære støtteoperasjoner i og rundt
Afghanistan».

Frem til sommeren 2002 ble disse overhodet ikke brukt til
humanitært arbeid, men til å rydde miner inne på de allierte militærbasene. At norske mineryddere senere, i begrenset omfang, har ryddet miner for
sivilbefolkningen, er en annen sak.

7: Det gjøres et

poeng av at jeg ikke har klart for meg hva slags norske soldater som den

amerikanske offiseren Chris Lozano var sammen med på Bagram-basen. Jeg spør i

boken om dette var norske mineryddere, elitesoldater eller en blanding av
disse. Dagbladet mener det må være lett å skjønne at Lozano bodde sammen med de
norske minerydderne, hvis man leser den amerikanske offiserens egne
beskrivelser lagt ut på nett. Men hvor viktig er dette?

Bakgrunnen for
spørsmålet, om han også levde sammen
med norske elitesoldater, er at Lozano både skildrer et møte med en norsk
«sharpshooter», og fordi han ble forfremmet til tjeneste ved Bagram-basens
hovedkvarter. Mens han bodde i den norske leiren, var Lozano med på
planleggingen av viktige kamphandlinger. Mange av de operasjonene som ble
gjennomført av Afghanistan-krigens elitesoldater, ble godkjent og planlagt i
dette hovedkvarteret.

8: Det finnes
ikke noen fangegård i Bagram-fengslet, hevder journalistene. Da jeg var i
Afghanistan i 2005, slapp jeg ikke inn på Bagram-basen, men i en av
skildringene til de norske soldatenes samboer, Chris Lozano, heter det: «Den
norske leiren er rett bak fengselet (...). Da jeg gikk til den norske leiren i
går, var det mange fanger i blå joggedresser og lenker. De var utendørs
bevoktet av soldater. Jeg stirret på disse undermenneskene (sub-humans).» Jeg
er forøvrig overbevist om at norske soldater ikke har betraktet de rettsløse
fangene som «undermennesker».

Her
er mine tre feil:

1: Jeg vet selvsagt at Aserbajdsjan ikke er medlem av
NATO. Dette er en beklagelig korrekturfeil. For informasjonens skyld:
Aserbajdsjan har et nært forhold til NATO og ønsker å bli medlem av
forsvarsalliansen. Landet er allerede med i NATO-prosjektet »Partnership for
Peace» som et militært samarbeidsprosjekt med NATO.

2: Det er feil når jeg skriver at 70 mm ammunisjon fra
den norske våpenprodusenten NAMMO ble brukt i Operation Anaconda. Det er
likevel dokumentert at norske våpen, fra NAMMO og fra Kongsberg Defence, brukes
både i Afghanistan og i Irak-krigen. Norsk våpeneksport er nesten fordoblet de
fire siste årene som følge av kampen mot terror.

3: Det er riktig at det norske militære hovedkvarteret
på Kandahar, NCC, ble flyttet til Kabul og ikke til Bagram-basen som ligger få
kilometer fra Kabul.

Disse feilene vil bli rettet i eventuelt nye opplag av
boken. Hvor retter Dagbladet sine feil?

STOR DANSK GRAVEPRIS TIL ERLING BORGEN

Erling Borgen har fått
den danske graveprisen for dokumentare “Den bitre smak av te.” Prisen ble delt
ut på årskonferansen til Foreningen for undersøkende journalistikk (FUJ) i
Danmark i november 2009. Det er første gang en nordmann har fått denne prisen,
som tilsvarer den norske SKUP-prisen. Filmen er laget i samarbeid med den
danske dokumentaristen, Tom Heinemann

Dokumentarfilmen, "Den bitre smak av te" vunnet flere priser.

I løpet av 2009 har dokumentarfilmen, "Den bitre smak av", som Erling Borgen har laget sammen med den danske dokumentaristen, Tom Heinemann, vunnet flere priser. Filmen som handler om tearbeidernes forhold i fire land, har vunnet Al Jazeera-prisen, FNs FAO-pris i Bratislava og blitt solgt til 15 land. Filmen avslører undertrykkelsen av verdens te-arbeidere - og viser at forholdene på de såkalte FAIRTRADE-plantasjene ikke er særlig bedre.

Les mer om filmen på www.flipthe coin.org.

Erling Borgen har fått ZOLA-PRISEN 2009

Den 13. januar mottok journalist og filmskaper Erling Borgen ZOLA-prisen 2009. Zola-prisen er en statuett som tildeles årlig av
«Foreningen til fremme av sivilt mot». Foreningen ble stiftet 12. oktober 1998. Prisen tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.»

Under overrekkelsen av prisen i Nobelinstituttet, sa foreningens leder, Ingjald Ørbech Sørheim, blant annet dette om bakgrunnen for årets tildeling:

"Vi gir ham Zola-prisen fordi det går to ubrutte linjer gjennom hans produksjon: Kampen for de utbyttede og avmektige, og et glødende internasjonalt engasjement. Ofte to sider av samme sak.

Borgen er en ener i kritisk journalistikk. Den er vital for at et åpent demo-rati skal kunne lære av sine feil. Han har vist at det kreves nøyaktighet, utholdenhet og kreativt arbeid for å finne de harde fakta når makta ønsker å skjule dem. Det er langt mellom journalister som ikke har måttet dementere en eneste sak i 40 års virke. Dyktighet, hederlighet, hardt arbeid og ubøyelig mot er grunnlaget for Erling Borgens lange innsats. Han har gjort en forskjell; i virkelighetens verden, ikke bare i titlenes".

Prisen er tidligere mottatt av bl.a.: Ole Kopreitan, Kadra Noor, Thomas Mathiesen, Gunnar Stålsett, Tore Sandberg og Eva Norland.

Les mer om Zolaprisen på: www.zola-prisen.no

GODT NYTT ÅR?

Jeg ønsker dere alle et godt nyttår.

Det er en dramatisk og tragisk begynnelse på dette året.

Israel bedriver folkemord i Gaza.

Gjennom de rystende øyenvidne-skildringene fra kirurgene, Mats Gilbert og Erik Fosse, får vi et lite innsyn i dramnaet og brutaliteten.

Norge er medskyldige. Som vi dokumenterte i filmen, "Et lite stykke Norge", lager Dyno på Hurumlandet, høyeksplosivene som brukes i de hellfire-rakettene som israelske Apache-helikoptre skyter mot Gaza.

Samtidig har det norske oljefondet investert 263 millioner kroner i en israelsk energibedrift, som regulerer strømforsyningen til Gaza.

Norge og Israel har i tillegg en samhandel på over en milliard kroner.

Kværner på Guantanamo

Erling Borgen har nettopp intervjuet to tidligere Guantanamofanger - og en av de tidligere fangevokterne på Guiantanamo om Kværners virksomhet på basen.

Nye og svært interessante opplysninger er kommet frem.

De vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt.

På julaften 2007 skrev Erling Borgen en kronikk i Dagbladet. - Det må være forbudt for norske bedrifter å tjene penger på menneskerettighetsbrudd, skriver Borgen.

Les "Hundene på Guantanamo"

Den siste dokumentarfilmen fra Erling Borgens produksjonslokaler, "I skyggen av Statoil" , har fått mye oppmerksomhet og ikke minst meget gode kritikker i mediene. Terningkast fem ble gjennomgående i landets største aviser, deriblant VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen. Filmregissør Erling Borgen er ydmykt takknemlig og begeistret for alle de positive tilbakemeldingene.

Filmen er også blitt omtalt i artikkelen"Vestlige olieselskaber holder Aserbajdsjans korrupte styre ved magten" i den danske avisen Information

Nedenfor kan du lese et knippe anmeldelser og kommentarer som er blitt lagt ut på nett:

*"Sterk Statoil-dokumentar" Dagbladet

*"Dokumentar med høyoktan" Aftenposten

*"Borgens Statoil-raid" Dagsavisen

*"Statoils moralske dillemmaer" Stavanger Aftenblad

*"Sender Statoil i skammekroken" Haugesunds Avis

*"Vår ære og vår makt" Ny Tid

*"- Ikke Statoils ansvar" Dagens Næringsliv

*Kronikk av Erling Borgen i Aftenposten 9. november 2007

ELDRE NYHETER

Nyheter fra høsten 2007

ERLING BORGEN TILDELT ERIK BYES MINNEPRIS

Journalist og filmregissør Erling Borgen er den tredje prisvinner av Erik Byes minnepris. Tildelingen fant sted under Protestfestivalen i Kristiansand mandag 3. september. Les mer om tildelingen , og professor Ståle Eskelands tale for prisvinneren.

I SKYGGEN AV STATOIL

17. august 2007

INNSIKTs siste dokumentarfilm "I skyggen av Statoil" har premiere under Den norske Filmfestivalen i Haugesund lørdag 18. august. Filmen vil bli vist på TV2 i september.

Les mer om filmen her

Dette er Erling Borgens 25. dokumentarfilm i eget produksjonsselskap. Filmen tar for seg spørsmålet: Går det en grense for hva slags land norske statsbedrifter bør investere i?

Statoil har investert tungt i Iran, Angola, Nigeria og Aserbajdsjan.I filmen møter vi ofrene for Aserbajdsjans autoritære og gjennomkorrupte regime. Modige kritikere står frem, og forteller blant annet historien om hvordan den norske ambassadøren Steinar Gil reddet Aserbajdsjans ledende opposisjonspolitiker fra en usikker skjebne i det voldelige regimet.

Hvor store overgrep er vi villige til å overse, for å tjene milliarder i korrupte og brutale land?

Dette er den tredje og siste delen i dokumentarserien Det Uskyldige Norge. Det har tatt tre år å lage serien, og hensikten har vært å reise en bred og nødvendig debatt om viktige samfunnsspørsmål i Norge.

INNSIKT ønsker å takke alle støttespillere for all støtte og hjelp til å kunne lage det vi mener er viktige dokumentarfilmer.

Vi tar gjerne imot dine kommentarer og synspunkter! Send oss gjerne en mail !

Erling Borgen skriver følgende kommentar til "I skyggen av Statoil":

Torsdag 16. august protesterte LOs leder mot at Statoil skal etablere seg i Irak, fordi landet "ikke har frie fagforeninger".

INNSIKT forventer dermed at LO tar opp Statoils utenlandske satsinger i sin fulle bredde, fordi det ikke finnes frie fagforeninger i noen av de "verstingelandene", som Statoil opererer i.
Det gjelder både Angola, Nigeria, Kina, Aserbajdsjan, Libya og Algerie.

Alle er land som bryter menneskerettighetene på det groveste. Statoil driver oljevirksomhet i disse landene.

Vi håper at filmen, "I skyggen av Statoil", som handler om Aserbajdsjan, vil starte en viktig debatt om norske statsbedrifters business i udemokratiske og korrupte land.

Med vennlig hilsen

Erling Borgen