poeng av at jeg ikke har klart for meg hva slags norske soldater som denamerikanske offiseren Chris Lozano var sammen med på Bagram-basen. Jeg spør i
boken om dette var norske mineryddere, elitesoldater eller en blanding av
disse. Dagbladet mener det må være lett å skjønne at Lozano bodde sammen med de
norske minerydderne, hvis man leser den amerikanske offiserens egne
beskrivelser lagt ut på nett. Men hvor viktig er dette?
Bakgrunnen for
spørsmålet, om han også levde sammen
med norske elitesoldater, er at Lozano både skildrer et møte med en norsk
«sharpshooter», og fordi han ble forfremmet til tjeneste ved Bagram-basens
hovedkvarter. Mens han bodde i den norske leiren, var Lozano med på
planleggingen av viktige kamphandlinger. Mange av de operasjonene som ble
gjennomført av Afghanistan-krigens elitesoldater, ble godkjent og planlagt i
dette hovedkvarteret.
8: Det finnes
ikke noen fangegård i Bagram-fengslet, hevder journalistene. Da jeg var i
Afghanistan i 2005, slapp jeg ikke inn på Bagram-basen, men i en av
skildringene til de norske soldatenes samboer, Chris Lozano, heter det: «Den
norske leiren er rett bak fengselet (...). Da jeg gikk til den norske leiren i
går, var det mange fanger i blå joggedresser og lenker. De var utendørs
bevoktet av soldater. Jeg stirret på disse undermenneskene (sub-humans).» Jeg
er forøvrig overbevist om at norske soldater ikke har betraktet de rettsløse
fangene som «undermennesker».
Her
er mine tre feil:
1: Jeg vet selvsagt at Aserbajdsjan ikke er medlem av
NATO. Dette er en beklagelig korrekturfeil. For informasjonens skyld:
Aserbajdsjan har et nært forhold til NATO og ønsker å bli medlem av
forsvarsalliansen. Landet er allerede med i NATO-prosjektet »Partnership for
Peace» som et militært samarbeidsprosjekt med NATO.
2: Det er feil når jeg skriver at 70 mm ammunisjon fra
den norske våpenprodusenten NAMMO ble brukt i Operation Anaconda. Det er
likevel dokumentert at norske våpen, fra NAMMO og fra Kongsberg Defence, brukes
både i Afghanistan og i Irak-krigen. Norsk våpeneksport er nesten fordoblet de
fire siste årene som følge av kampen mot terror.
3: Det er riktig at det norske militære hovedkvarteret
på Kandahar, NCC, ble flyttet til Kabul og ikke til Bagram-basen som ligger få
kilometer fra Kabul.
Disse feilene vil bli rettet i eventuelt nye opplag av
boken. Hvor retter Dagbladet sine feil?
Erling Borgen har fått ZOLA-PRISEN 2009
Den 13. januar mottok journalist og filmskaper Erling Borgen ZOLA-prisen 2009. Zola-prisen er en statuett som tildeles årlig av
«Foreningen til fremme av sivilt mot». Foreningen ble stiftet 12. oktober 1998. Prisen tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.»
Under overrekkelsen av prisen i Nobelinstituttet, sa foreningens leder, Ingjald Ørbech Sørheim, blant annet dette om bakgrunnen for årets tildeling:
"Vi gir ham Zola-prisen fordi det går to ubrutte linjer gjennom hans produksjon: Kampen for de utbyttede og avmektige, og et glødende internasjonalt engasjement. Ofte to sider av samme sak.
Borgen er en ener i kritisk journalistikk. Den er vital for at et åpent demo-rati skal kunne lære av sine feil. Han har vist at det kreves nøyaktighet, utholdenhet og kreativt arbeid for å finne de harde fakta når makta ønsker å skjule dem. Det er langt mellom journalister som ikke har måttet dementere en eneste sak i 40 års virke. Dyktighet, hederlighet, hardt arbeid og ubøyelig mot er grunnlaget for Erling Borgens lange innsats. Han har gjort en forskjell; i virkelighetens verden, ikke bare i titlenes".
Prisen er tidligere mottatt av bl.a.: Ole Kopreitan, Kadra Noor, Thomas Mathiesen, Gunnar Stålsett, Tore Sandberg og Eva Norland.
Les mer om Zolaprisen på: www.zola-prisen.no

GODT NYTT ÅR?
Jeg ønsker dere alle et godt nyttår.
Det er en dramatisk og tragisk begynnelse på dette året.
Israel bedriver folkemord i Gaza.
Gjennom de rystende øyenvidne-skildringene fra kirurgene, Mats Gilbert og Erik Fosse, får vi et lite innsyn i dramnaet og brutaliteten.
Norge er medskyldige. Som vi dokumenterte i filmen, "Et lite stykke Norge", lager Dyno på Hurumlandet, høyeksplosivene som brukes i de hellfire-rakettene som israelske Apache-helikoptre skyter mot Gaza.
Samtidig har det norske oljefondet investert 263 millioner kroner i en israelsk energibedrift, som regulerer strømforsyningen til Gaza.
Norge og Israel har i tillegg en samhandel på over en milliard kroner.
Kværner på Guantanamo
Erling Borgen har nettopp intervjuet to tidligere Guantanamofanger - og en av de tidligere fangevokterne på Guiantanamo om Kværners virksomhet på basen.
Nye og svært interessante opplysninger er kommet frem.
De vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt.
På julaften 2007 skrev Erling Borgen en kronikk i Dagbladet. - Det må være forbudt for norske bedrifter å tjene penger på menneskerettighetsbrudd, skriver Borgen.
Les "Hundene på Guantanamo"
Den siste dokumentarfilmen fra Erling Borgens produksjonslokaler, "I skyggen av Statoil" , har fått mye oppmerksomhet og ikke minst meget gode kritikker i mediene. Terningkast fem ble gjennomgående i landets største aviser, deriblant VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen. Filmregissør Erling Borgen er ydmykt takknemlig og begeistret for alle de positive tilbakemeldingene.
Filmen er også blitt omtalt i artikkelen"Vestlige olieselskaber holder Aserbajdsjans korrupte styre ved magten" i den danske avisen Information
Nedenfor kan du lese et knippe anmeldelser og kommentarer som er blitt lagt ut på nett:
*"Sterk Statoil-dokumentar" Dagbladet
*"Dokumentar med høyoktan" Aftenposten
*"Borgens Statoil-raid" Dagsavisen
*"Statoils moralske dillemmaer" Stavanger Aftenblad
*"Sender Statoil i skammekroken" Haugesunds Avis
*"Vår ære og vår makt" Ny Tid
*"- Ikke Statoils ansvar" Dagens Næringsliv
*Kronikk av Erling Borgen i Aftenposten 9. november 2007
ELDRE NYHETER
Nyheter fra høsten 2007
ERLING BORGEN TILDELT ERIK BYES MINNEPRIS
Journalist og filmregissør Erling Borgen er den tredje prisvinner av Erik Byes minnepris. Tildelingen fant sted under Protestfestivalen i Kristiansand mandag 3. september. Les mer om tildelingen , og professor Ståle Eskelands tale for prisvinneren.
I SKYGGEN AV STATOIL
17. august 2007
INNSIKTs siste dokumentarfilm "I skyggen av Statoil" har premiere under Den norske Filmfestivalen i Haugesund lørdag 18. august. Filmen vil bli vist på TV2 i september.
Les mer om filmen her
Dette er Erling Borgens 25. dokumentarfilm i eget produksjonsselskap. Filmen tar for seg spørsmålet: Går det en grense for hva slags land norske statsbedrifter bør investere i?
Statoil har investert tungt i Iran, Angola, Nigeria og Aserbajdsjan.I filmen møter vi ofrene for Aserbajdsjans autoritære og gjennomkorrupte regime. Modige kritikere står frem, og forteller blant annet historien om hvordan den norske ambassadøren Steinar Gil reddet Aserbajdsjans ledende opposisjonspolitiker fra en usikker skjebne i det voldelige regimet.
Hvor store overgrep er vi villige til å overse, for å tjene milliarder i korrupte og brutale land?
Dette er den tredje og siste delen i dokumentarserien Det Uskyldige Norge. Det har tatt tre år å lage serien, og hensikten har vært å reise en bred og nødvendig debatt om viktige samfunnsspørsmål i Norge.
INNSIKT ønsker å takke alle støttespillere for all støtte og hjelp til å kunne lage det vi mener er viktige dokumentarfilmer.
Vi tar gjerne imot dine kommentarer og synspunkter! Send oss gjerne en mail !
Erling Borgen skriver følgende kommentar til "I skyggen av Statoil":
Torsdag 16. august protesterte LOs leder mot at Statoil skal etablere seg i Irak, fordi landet "ikke har frie fagforeninger".
INNSIKT forventer dermed at LO tar opp Statoils utenlandske satsinger i sin fulle bredde, fordi det ikke finnes frie fagforeninger i noen av de "verstingelandene", som Statoil opererer i.
Det gjelder både Angola, Nigeria, Kina, Aserbajdsjan, Libya og Algerie.
Alle er land som bryter menneskerettighetene på det groveste. Statoil driver oljevirksomhet i disse landene.
Vi håper at filmen, "I skyggen av Statoil", som handler om Aserbajdsjan, vil starte en viktig debatt om norske statsbedrifters business i udemokratiske og korrupte land.
Med vennlig hilsen
Erling Borgen